Druer til mat og vin: framdrifta på druefronten

Framdrift prosjekt druedyrking

I oktober sette eg stiklingar av drueplantar - korleis eg gjorde det kan du finne meir om her og her. Nokon sette eg direkte i jord, andre i vatn. Dei som vart sette i jord står ganske så brune og inntørka no og ser livlause ut, men pga årstida og at plantar faktisk har ein slags innebygd kalendar så vil eg avvente fram mot våren for å sjå om der spirer liv  - eller om dei må kasserast.

På dei stiklingane som vart sette i vatn: seint i november var der begynt å kome små røter - hurraaa! :-D desse viste seg imidlertid å vere svært skjøre og knakk lett av om ein kom borti dei. Eg gav dei litt ekstra tid før eg planta dei på mest skånsomme vis i lett jord, og heldt denne konstant fuktig i håp om at stiklingane skulle finne rotfeste.

Dei står forøvrig brune og stusselige dei stiklingane òg no. Så der òg; våren vil fortelje meir om korleis dette går.

Eg hadde igrunn skrinlagt håpet om at dette skulle bli noke suksess no på feil "stiklingtid av planteåret", og bestemt meg for at eg vil gjere nytt forsøk med nye stiklingar på den riktige årstida - våren. Men hva skuer mitt øye; den aller siste stiklingen som vart sett i vatn i oktober, viser no små fine rot-emner. Nok ein gong spirer håpet <3 Eg skal la den stå i vatn ei stund framover endå, for om mogleg å få eit sterkare rotgrunnlag før overflytting til jord. 

Og neste gong eg setter stiklingar, skal eg bruke aloe vera på kutt-staden på alle stiklingar. Det gjorde eg ikkje i haust. Er lurt å gjere skikkelig arbeid når ein først balar med det, for å få høgast mulig suksessrate :-)

~~~~~~

Mandelflarn

Mandelflarn

Ei koselig dame frå Stryn sende meg denne oppskrifta, som eg lovde å teste ut og dele med andre her:

Eg bytte ut mjølk med kremfløyte, elles følgde eg oppskrifta til punkt og prikke.

Så utrulig enkle og kjappe å lage, og så himlandes gode! <3

Oppskrift:

200 g meierismør

200 g hakka mandlar

200 g rårørsukker

4 ss kveitemjøl

4 ss kremfløyte

~~~~

1) Bland alt i ei tjukkbotna stålgryte, og smelt over svak varme. 

2) La massa såvidt småkoke eitpar minutt, trekk deretter kjelen frå varmen.

3) Ikkje prøv å smake på kokvarm flarnmasse - det er brennhett! :-O

4) Sett på bakebrett med 2 teskeier, ikkje meir enn 6 kaker på kvart brett pga dei flytter veldig utover under steiking.

5) Ikkje få fingrane borti steikande kaker - det òg er brennhett! Om det mot formodning skjer likevel: splitt eit aloe-blad og legg på der du/eg har brent deg/meg.

6) Steikast ved 160 grader C i ca 10 minutt, inntil gyldenbrune.

Ribbelefser/fiskelefser

Ribbelefser/fiskelefser

1500 g poteter

150 g meierismør

1 dl seterrømme

2 dl kefir

2 ts (himalaya-)salt

ca 600 g kveitemjøl (evt byt ut litt av kveitemjølet med rug-/byggmjøl)

~~~~~~

Slik gjer du:

Kok potetene med skalet på. Skrell dei, og mal potetene 2 gongar i kvern; andre gongen i lag med smøret.

Tilsett øvrige ingrediensar, og la deiga kvile ei stund på kjølig plass 

Om du let deiga kvile lenge, vil potetene skilje ut vatn og deiga blir fuktig. Du treng då meir mjøl til utbakinga. 

Bruk rikeleg med mjøl (evt halvblanda kveitemjøl + semulegryn) til utbakinga.

Steik lefsene ved høg varme (men utan å svi dei). Om du steiker ved for svak varme vil lefsene bli tørre og sprø.

For å unngå at lefsene stivnar før du får bretta dei: gje dei fasong (brette tre gongar) med det same du tek dei av takka.

~~~~

Pepperkaker

Peparkaker

Peparkakedeig som ventar på utbaking :-)

150 g meierismør 

2 dl rårørsukker 

2 dl sirup 

2 ts kanel 

2 ts ingefær 

1/2 ts nellik 

1 ts kardemomme 

2 dl kremfløyte + 1 dl vatn

2 ts natron 

1 egg

ca 1 kg kveitemjøl 

~~~~~~

Slik gjer du:

1) Smelt sirup, sukker og smør over svak varme. 

2) Rør inn krydderet.

3) Rør inn fløyte+vatn og egg.

4) Avkjøl.

5) Rør inn natron og kveitemjøl, inntil god deigkonsistens.

6) La deiga kvile i kjøleskåp ca 1 døgn (står seg godt 3-4 døgn i kjøleskåp).

7) Elt deiga smidig, kjevle ut og trykk ut figurar med pepperkakeformer.

8) Steikast midt i omnen ved 175 grader C i 12-15 min.

Loff, horn, rundstykker

Fin gjærbakst: horn, rundstykker, loff

800 g kveitemjøl

5 dl vatn + heilmjølk (alt. kremfløyte)

2 egg

2 ts rårørsukker

120 g meierismør

1 ts eplecidereddik (kan sløyfast)

litt gjær

Bland alt, køyr det kraftig ihop i kjøkenmaskina. Hev til dobbelt størrelse. (Eg kaldhevar, dvs eg eltar ihop deig med kald væske og minimalt med gjær på morgonkvisten. Eltar den ihop no og då i.l.a dagen innimellom handleturar/jobb og sånne gjeremål, og så bakar eg ut, etterhever og steiker på kveldstid.)

 ~~~~

Horn (ca 16 stk) : Kjevle ut stor rund leiv, skjær til snippar med t.d pizzahjul og rull ihop til horn.

Loff: fordel deiga i 2 brødformer, eller del i 6 emner som trillast til pølser og flettast ihop til 2 x fletteloff. Eller fordel deiga i 2 brødformer for "vanleg" loff.

Rundstykker: del inn i 16 emner, bak ut bollar som du triller til avlang form.

~~~~

 Etterhev - pensle med egg - strø med valmuefrø.

~~~~

Horn & rundstykker: 200 grader C i 10-15 min
Loff: 175 grader C ca 45 min.

~~~~

Forskning: Om månen vår - og om søvnvansker ved fullmåne

Månen ( Lat. Luna)

Jordens måne kretser rundt jordkloden vår (Tellus) i bundet rotasjon, og er den største naturlige satelllitten tilhørende en planet i solsystemet med en diameter tilsvarende 1/4 og en masse tilsvarende 1/81 av jordens. Vår måne er den nest mest kompakte månen i solsystemet etter en av Jupiters måner, Io.

Månens gravitasjonelle kraft påvirker blant annet sykluser i naturen, dyre- og menneskeriket, været/mengden av nedbør, minuttforlengelse av dagen, samt påvirker tidevannet; flo og fjære skapes ved at månen og solen med sine tyngdekrefter trekker havet imot seg 

~~~~

Kalenderåret

Det er solen vi regner vår kalender ut ifra (med ett unntak som styres av månen: påskehøytiden - og dermed også Kristi Himmelfart, fastelavnssøndag og pinse. Påskesøndag faller alltid på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.)

Månen kretser rundt jordkloden og bruker gjennomsnittlig 27, 322 døgn på èn runde. Månen skal også ta igjen en "forsinkelse" på ca 2 døgn ifht solen, det varierer dermed mellom 29,272 og 29,833 døgn mellom hver fullmåne.

Normalt sett er det 12 fullmåner i løpet av ett år. Men pga forskjellene i månesyklusene og solåret vil der hvert 2. eller 3. år bli en kalendermåned som får 2 fullmåner. 

Sol- og måneformørkelser er fenomener som gjentar seg periodisk i tidsintervaller på ca 6 585,3 dager (18 år 11 dager 8 timer), beskrevet i saros-syklusen. 

Månen og dens sykluser

Månefasene kan deles i fire hovedfaser. Tiden mellom de fire hovedfasene varierer fra 6,5 til 8,2 døgn, gjennomsnittlig 7,3 døgn. Denne variasjonen kommer av at månebanen er skråstilt 5 grader i forhold til jordens bane, samt at månebanen ikke er helt jevn.

Månen er i bundet rotasjon med jordkloden = den har alltid samme side vendt mot jorden.

~~~~

Nymåne (markeres med svart måne i almanakken) :På denne tiden er månen mellom jorda og sola og ligger i skygge slik at den normalt ikke kan sees. Ved nymåne står månen opp ved soloppgang og går ned ved solnedgang. (Ved fullmåne er det omvendt.) Skal vi se månen ved nymånetid må vi se etter den rett før soloppgang eller rett etter solnedgang, da den kan sees som en tynn sigd. Stigende måne = måne i ny.

Nymånen markerer starten på en ny syklus, og perioden fra nymåne skal være en fin tid for å starte med nye ting; et nytt prosjekt eller omlegging av vaner. Julegrisen skal slaktes i voksende måne, ellers vil flesket forsvinne i panna, sier historien.

Stigende måne - måne i ny = perioden fra nymåne til halvmåne.  I ny er månen ofte synlig på dagtid. Solformørkelser skjer alltid ved nymåne, når månen passerer mellom jorda og sola. Måne i ny: tid for utvikling og vekst.

Ny halvmåne - første kvarter (markeres med halvparten svart, halvparten hvit i almanakken): månen er nå øst for sola, og man kan se den høyre siden av månen opplyst, voksende mot fullmåne. Ny halvmåne står opp klokka 12, står høyest på himmelen kl 18 og kan tydelig sees på kveldshimmelen før den går ned ved midnatt.

Fullmåne: Jorda befinner seg mellom månen og sola og pga månen sin skrå bane ifht jorda så bades månesiden som vender mot oss om natten i sol, og gir oss en lysende fullmåne.

Noen få ganger hvert år oppstår hel eller delvis måneformørkelse. Disse skjer alltid ved fullmåne og er forårsaket av at jordens posisjon er mellom månen og sola og forhindrer sollyset i å treffe månen (skygger for sola), slik at månen helt eller delvis blir formørket av jordskyggen.

Ved fullmåne står månen opp ved solnedgang, står høyest på himmelen ved midnatt, og går ned ved soloppgang.

Fra folkefortellinger er mystikk og overtro knyttet til fullmånen; ved fullmåne kan mennesker forvandles til ulver. Men også vitenskapelige fakta dokumenterer at denne månefasen er potent: spontanfødsler skjer beviselig oftere ved fullmåne enn ellers i månesyklusen.

Avtagende måne – måne i ne: Etter fullmåne avtar månen. Det er nå venstre side av månen vi ser, og stadig mindre av den høyre. Ved avtagende måne sies kroppen å være på sitt sterkeste. Sår leges lettere og raskere, og operasjoner anbefales derfor ihht folketroen å planlegges til perioden når månen er i ne.

Halvmåne i ne - siste kvarter: En uke etter fullmåne, når det er halvmåne i ne (månen er i det siste kvarteret) står månen opp ved midnatt og du du ser nå venstre side av månen. Den er høyest på himmelen ved 06 om morgenen og går ned klokken 12. I denne perioden er månen klart synlig på morgenen.

~~~~~~

Gammel visdom og kjerringråd

- Ring rundt månen varsler om værskifte, snø eller annen nedbør.

- Statens Veivesen/Mesta skal ha registrert at fjellras forekommer oftest ved fjære sjø, og sjelden ved flo sjø.

- Fisken sies å bite best rundt fullmåne.

- Planter/ugress rives enklest opp av jorden ved flo sjø. Flere forteller om å ha prøvd å dra opp lupiner ved fjære sjø, men sliter dem da bare av over bakken. Om man venter til flo sjø, kan man dra dem opp så lett som ingenting.

- All barbering med høvel bør gjøres når sjøen flør.

- Man skal ikke så frø når månen er nedadgående - da blir det dårlig avling.

- Spontanfødsler skjer oftest ved fullmåne (bekreftet gjennom forskning).

- Baking når sjøen flør skal gi bedre bakverk.

- Alt som skal vokse bør gjøres under voksende måne; slakting og baking.

- Knivsliping og barbering bør gjøres på minkende måne.

- Ved halvmåne faller det mer regn enn ellers.

- ........

Forskning

Så mang en gang har jeg hørt om søvnvansker knyttet til fullmåne, dette var det som nå fikk meg til å dykke ned i forsknings - o.a artikler vedr månens innvirkning på oss mennesker. Folketroen forteller oss om mystikk knyttet til fullmånen, og det er gledelig å finne bekreftelse i moderne forskning på noen av fenomenene som varierer med månesyklusene. Det blir slått fast at månen påvirker oss mennesker. Selvsagt gjør den det - og på så mange områder! Mange av disse er ennå ikke klarlagt og det forskes videre.

I forskningsartikler fant jeg en forklaring på hvorfor netter med dårlig søvn ofte sammenfaller med fullmåne: forskning bekrefter at månefasene påvirker nivået av søvnhormonet melatonin. Graden av påvirkning varierer individuelt, slik at enkelte kan ha store søvnvansker ved fullmåne mens andre sover uforstyrret gjennom natten. Dette kan forklares i det fine samspillet i hormonsystemet og hormonenes sett å interagere med hverandre, f.eks melatonin ifht stresshormoner.

Tidvis vil enkelte beskrive melatoninnivået sitt som ganske så flatt/overkjørt, når fullmånenetter er veldig merkbare på søvnen. Og når de helt søvnløse nettene innimellom melder seg vet enkelte med sikkerhet at fullmånen står opp i øst; jeg leter etter å - om mulig - finne ytterligere forklaring fra vitenskapen på akkurat dèt fenomenet.

<I:o)

-T.

Kom gjerne med innspill/kunnskap/oppdagelser/myter og historier vedr fenomener relatert til  både denne saken, oppskrifter, funderinger og andre ting. Jeg mottar mange henvendelser og det gleder meg å høre fra dere. Det dere ønsker jeg skal ta med som innlegg eller videre inspirasjon, vil komme med her etterhvert, og det dere ikke vil ha offentliggjort holder jeg for meg selv :-)

Kilder:

http://forskning.no/menneskekroppen-sovn-biologi/2013/07/darlig-sovn-ved-fullmane

http://forskning.no/vaer-og-vind/2010/10/manens-faser-pavirker-regnet

http://forskning.no/rovdyr-evolusjon-zoologi/2011/07/loven-angriper-ved-fullmane

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27580019

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23891110

https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5nen

http://appalachianmagazine.com/2017/03/29/why-your-grandparents-would-plant-by-the-signs/

https://www.aktivioslo.no/artikkel/fullmane-fullmanen-er-vakker-og-mystisk/

Julekaker: Sjakkruter

Sjakkruter

Sjakkruter

200 g meierismør
5 dl kveitemjøl

2 ½ dl melis

2 ts vaniljesukker

1 ss kakao

~~~~

1) Elt ihop mjøl, melis og meierismør til ei jamn deig.

2) Del deiga i to, der eine delen er litt større enn den andre. 

3) Kna vaniljesukker inn i den største delen og kakao inn i den minste delen.
Del kakaodeiga i fire emner og vaniljedeiga i fem emner. 

4) Rull kvart emne til jamne og like lange pølser, ca. 1,5 cm i diameter, og legg pølsene i sjakkrutemønster: nederste rad kvit + brun + kvit, midterste rad brun + kvit + brun, og øverste rad kvit + brun + kvit.

Du kan òg lage sjakkruter med fire pølser; to kvite og to brune, som du setter ihop.

5) Press pølsene lett ihop og form sidene rette ved å presse mot bordplata. Legg i tett boks og la deiga kvile i kjøleskåp i minst 30 minutt.

6) Sett omnen på 175 °C. 
Del "sjakkpølsa" i skiver på ca 0,5 cm med skarp kniv, legg kakene på brett og steik på midterste rille i 8-10 minutt. Kakene skal bli berre såvidt brune i kanten - då er dei ferdige.  Avkjøl på rist.

~~~~~

For variasjon kan du smakssetje med forskjellige krydder, nøtter eller likør. T.d kan du bruke marsipan eller appelsinlikør i kvit del, og malt ingefær eller kaffilikør i mørk del.

~~~~~~